Jakten på svensk fika

Publisert av Mats Hjørnevik, markedssjef i Nordkapp.

Nordkapp Coupe 905 V12 er en 9,12 meter lang styrhusbåt med en bredde på 2,98 meter. Den er godkjent for ni personer og drives av verdens kraftigste utenbordsmotor – Mercury Verado V12 med 600 hestekrefter. En helårsbåt med kjøreegenskaper og komfort som gir trygghet i all slags vær.

Vår svenske kollega, Fredrik, besøkte oss i juni. Vi ga ham muligheten til å velge hvilken som helst båt og destinasjon for en dagstur. Han nølte ikke. Valget falt på 905 V12. «En opplevelse fra ønskelista,» kalte han det. Som en vaskeekte svenske foreslo han at vi satte kursen mot Strömstad for en ordentlig fika på en av favorittkaféene hans ved brygga.

Neste morgen møttes vi ved marinaen innerst i Skjebergkilen – vårt faste utgangspunkt. Lufta var skarp, men S-deck’et var lunt under føttene. Fredrik gikk om bord og smilte. «Det føles som jeg fortsatt står på brygga,» sa han, med et blikk mot skrogets stabilitet.

Det er noe spesielt med å se noen oppleve 905 V12 for aller første gang. Den har en tendens til å sette spor.

Båten lå stille i vannet, den lett gjenkjennbare lyden av bølgeskvulp som treffer skrogsiden, ga oss en god følelse. Den gode følelsen fikk vi også inne i styrhuset idet vi forlot brygga, og forventningene til det som skulle skje bygget seg opp. Det var meldt vindkast på 12m/s denne dagen, noe som ofte resulterer i røff sjø i dette området. Istedenfor å grue seg til bølger og sjøsprøyt, gleder man seg når man sitter ved roret på 905 V12, godt beskyttet av styrhuset.

De sotede vinduene ga god sikt og dempet det harde lyset fra morgensola. Så fort vi var ute av 5-knops sonen, ga vi gass. V12-motoren våknet til liv – først med et kraftig brøl, så et presist bitt, og til slutt det uunngåelige draget bakover i setet.

De kontraroterende propellene og to-trinns girkassa i V12’en leverer jevnt dreiemoment gjennom hele registeret. Selv med så mye kraft, klarer Coupe 905 å gjøre opplevelsen balansert. Spenning – uten stress.

Som det ofte gjør når man koser seg bak rattet, ble den rette kursen byttet ut med spontane omveier. Vi slynget oss mellom øyer og gjenkjente landemerker. Et av stoppene var Skjærhalden, den siste utposten på norsk side av fjorden før man krysser til Sverige. Det var tid for lunsj, og det er lite som slår et rekesmørbrød med ferske reker rett fra sjøen.

Senere passerte vi øya Alaska, et lite sted med botanisk hage og en fargerik historie - noe vi skal utforske senere i en egen artikkel.

Strömstad Marina ønsket oss velkommen med lyden av vind som plystrer i seilmastene. Vi fant en ledig plass i den ellers hektiske og populære marinaen, og la oss longside på brygga. Kort vei til land – og videre til Backlunds Bistro, der Fredrik var klar for å vise oss hva en ekte fika handler om.

Spør du svensker om kultur, får du gjerne høre Volvo, IKEA, midsommar og Astrid Lindgren. Men spør du dem om hva som virkelig betyr noe, vil mange nevne fika. Kaffe. Bakst. Og et lite pusterom i hverdagen.

På Fredriks anbefaling bestilte vi kanelboller, wienerbrød og en punsjrull – også kjent som støvsugeren. Klassikere i enhver svensk kafé. Vi satte oss ned og lot praten flyte over kaffekoppen.

Det fine med båtliv er at selv korte turer lett blir til små eventyr. Klart – vi kunne kjørt bil til Strömstad. Men med båt og åpent hav følger frihet. Du drar dit baugen peker. Ingen køer. Ingen veier.

En 40-minutters kjøretur ble til en fire timers oppdagelsesferd – ikke fordi noe gikk galt, men fordi vi ikke hadde det travelt. Målet ble bare en unnskyldning for å dra. Det er reisen som teller – og alt som skjer underveis.

Lyden av et skrog som skjærer gjennom bølgene. En god historie som fyller styrhuset med latter. En måke som seiler gjennom soltaket. En familie med ender som holder følge i saktefartsone. Geiter på en skrent, midt ute i ingensteds.

Fikaen var god. Men det var bare én bit av en dag vi kommer til å huske. Takket være båten som tok oss dit – og som la rammene for alt som fulgte.

Utforsk Nordkapp Coupe 905 V12.